Fleksible og desentraliserte utdanninger
Søknader til HK-dir
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) lyste i 2023 ut midler for etablering av flere fleksible og desentraliserte studietilbud. Fakultetene ved USN sendte inn en rekke søknader. Her finner du de ulike søknaden og hvorvidt de fikk tilslag.
Et alumninettverk styrker båndet mellom universitetet og tidligere studenter, og kan øke lojalitet, studenttall, samarbeid og omdømme. USN har ikke hatt et slikt sentralt nettverk, noe som ble påpekt av NOKUT i 2019 og i forbindelse med EFMD- akkreditering av USN Handelshøyskolen. Per Eirik Lund, direktør for administrative tjenester, ga en arbeidsgruppe ledet av USN Fleksibel i oppdrag å undersøke og beskrive hvordan et alumninettverk kunne være en strategisk fordel. Gruppen skulle utvikle et forslag til en alumni-modell. Arbeidet skulle bygge på tidligere erfaringer, kobles til det pågående CRM-arbeidet og gradvis iverksettes gjennom et pilotprosjekt.
Arbeidsgruppen bestod av Jarle Løwe Sørensen (HH, leder), Line K. Whittall (HH), Øivind Berg (TNM), Hege Lundby Mathisen (Kommunikasjonsavdelingen), Morten Hvidsten (CRM), Henning Tollefsen (Seksjon for digital organisasjonsutvikling), Mariann Lund (HS) og Hilde Kristin Gjertsen (Økonomiavdelingen).
For å få et best mulig beslutningsgrunnlag sendte arbeidsgruppen ut en survey til tidligere studenter (n = 3061), innhentet erfaringer fra andre nasjonale og internasjonale UH-aktører, kartla erfaringer og ønsker internt på USN, og arrangerte et åpent alumni-webinar. Konklusjonen var at en sentral alumni-ordning både var ønsket og ansett som svært positivt.
I sin rapport, kom arbeidsgruppen med generelle anbefalinger, et forslag til en alumni-modell og pilot. Gruppen påpekte blant viktigheten av at etableringen av en alumni-ordning på USN må sees på som en del av en helhetlig organisasjons-utviklingsprosess, den må knyttes sammen med pågående merkevarebyggingsstrategier, faglige aktiviteter, bibliotektjenestene, EVU, CRM, EDUC, karriereveiledning og ulike mentorordninger. Videre anså gruppen det hensiktsmessig at ordningen kobles opp mot EDUC-nettverket.
Den foreslåtte modellen organiserer alumnier på to nivåer: fakultet og sentralt. Hvert fakultet har en Alumnikontakt som leder arbeidet. I tillegg dannes et Alumniteam bestående av representanter fra ulike institutter, EVU, PhD-programmer og tidligere studenter, som skal styrke forbindelsene med eksterne partnere.
Sentralnivået inkluderer et Alumni Advisory Board (AAB) og Kommunikasjonsavdelingen. AAB, med interne og eksterne representanter, styrer og koordinerer alle alumni-aktiviteter, definerer strategi, mål og budsjett, og evaluerer resultatene. Kommunikasjonsavdelingen skal lede og koordinere alumni-arbeidet internt på USN. KOM skal eksempelvis, bistå fakultetene, utvikle en målrettede og felles kommunikasjonsstrategi og sikre at alumni aktivitetene er effektive og konsistente.
Forslaget har blitt presentert og forankret på tvers av administrasjonen og fakultetene på USN. Høsten 2024 ble det vedtatt at prosjektet skulle starte med et pilotprosjekt, ledet av kommunikasjonsavdelingen.
Søknader for 2023
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) lyste ut til sammen 149 600 000 NOK i tilskudd for etablering av flere fleksible og desentraliserte studietilbud i 2023.
Det ble fra USN sin side sendt inn 20 søknader. Alle søknadene er godkjent av USN og USN Fleksibel, men ikke alle har fått tilslag fra HK-dir. Det er likevel viktig å vise også disse søknadende, da det bidrar til å synliggjører et behov for utvikling av fleksible utdanninger innefor de områdene. Av de 20 søknadene var det én søknad som fikk tilslag.
Tekst hentet fra HK-direktoratets søknadsskjema: Søknadsfristen for ordningen er 14. april 2023 kl. 1200. Alle søkere blir informert om utfallet av søknadsprosessen i slutten av mai 2023. Målet med ordningene er at studietilbudene skal bidra til økt tilgjengeliggjøring av utdanning i hele landet, og kunne benyttes uavhengig av livssituasjon og individuelle behov. Det gis støtte til både utvikling og drift av fleksible og desentraliserte studietilbud som bidrar til å oppfylle lokale, regonale og/eller nasjonale kompetansebehov. Offentlige og private fagskoler med fagområdeakkreditering eller akkrediterte studietilbud, offentlige og private høyskoler med akkrediterte studietilbud og/eller statlige driftstilskudd samt institusjoner akkreditert som universitet kan søke om midler.
Søknader fra HIU
Dato for søknadsarbeidet: Kontaktperson: Ingunn Indrebø Ims Søkt om: 2 209 000 NOK Tilslag: Nei Sammendrag Rettslingvistikk som undervisnings- og forskningsfelt er i sterk vekst internasjonalt, men per i dag fins det ingen utdanning innen fagfeltet i Norge. Som fagfelt favner rettslingvistikk bredt. Kunnskap og kompetanse knyttet til språk i juridisk og offentlig sektor er sentralt, herunder digital humaniora, klarspråk og lovspråk, i tillegg til bruk av språk og samtaleteknikk i avhør av mistenkte eller i andre kontekster der menneskers rettigheter er sentrale. Språk og samtaleteknikker kan få betydning for utfallet av politiavhør, og språk kan være avgjørende i asyl- og barnevernssaker. Å kjenne til ulike språks status, og holdninger til språk og språkbruk i en norsk kontekst, er også viktige perspektiver inn i dette feltet. Fordi språk, lovverk, offentlige styringsdokumenter og rettsinstanser må ses i sammenheng med statlig administrasjon, er det avgjørende at studietilbudet er spesifikt tilpasset en norsk kontekst for å gi studentene relevant og anvendelig kunnskap og kompetanse. Studietilbudet i Rettslingvistikk (15 stp.) er nett- og samlingsbasert (6 nettøkter, 2 fysiske samlinger – 2 dager per samling), og studentene får praktisk innsikt i metoder og teorier i skjæringspunktet språkvitenskap, jus og (digital) humaniora. Emnet tilbyr en innføring i metoder knyttet til muntlig og skriftlig språk og hvordan disse kan anvendes i praktisk arbeid innenfor ulike felt (barnevern, asyl, jus, lovspråk, klarspråk, forfatteridentifisering og bevisførsel i politi- og etterforskningssektoren). Overordnet dreier rettslingvistikk seg om demokrati, medborgerskap og ytringsfrihet. Om ansatte i juridisk og offentlig sektor har rettslingvistisk kompetanse, kan påvirke individers rettssikkerhet og i hvilken grad de får oppfylt sine rettigheter. At lovtekster er tilgjengelige i et klart og forståelig språk, er avgjørende for demokratisk medborgerskap. Dagens mangfold av digitale arenaer gjør dessuten kunnskap om ytringsfrihetens vern og grenser nødvendig.
Dato for søknadsarbeidet: Kontaktperson: Eirin Sæther Søkt om: 14 440 299 NOK Tilslag: Nei Sammendrag Studiet skal være et fleksibelt og desentralisert tilbud i design, kunst og håndverk. Tilbudet vil erstatte treårig faglærerutdanning, iht. ny nasjonal rammeplan. Lærerutdanning i design, kunst og håndverk vil være viktigste tilbyder av fagkompetanse til VGS, KDA og MK. Regjeringens ønske om styrking av praktisk-estetiske fag, støtter behovet for utdanningen. Vi søker støtte for utvikling og drift av fleksibel og desentralisert utdanning. Estetiske fag på Notodden har særlig høy fagkompetanse og har gjennom 85 år bidratt tungt i inn- og utland med forskning og undervisning, som det største fagmiljøet nasjonalt i design, kunst og håndverk. Vi vil være et nødvendig nasjonalt tilbud for hele fagområdet. Gjennom desentralisert samarbeid opprettholder og utvikler vi fagkunnskap og bidrar til at kompetanse fortsatt finnes i distriktene. Studentene studerer i regionen og sikres lærere med fagfordypning. Utdanningen tilbyr ekstra skolefag, med bredere fagportefølje blir det lettere å få jobb ved mindre skoler. Notodden-miljøet har utviklet nett- og samlingsbaserte undervisningsformer gjennom de siste 18 år og er i dag det eneste fagmiljø i landet som kan gjennomføre et slikt prosjekt som vi søker midler til. OsloMet tilbyr også LUPE DKH, men er campusbaserte. Med dette prosjektet som desentralisert, følger vi opp USN sitt strategiske mål om å prioritere fleksible utdanninger i et livslangt læringsperspektiv. I grunnskolen mangler i snitt mer enn 48% fagkompetanse i kunst og håndverk. Prosjektet søker å fylle det nasjonale samfunnsoppdraget vi har, å utdanne fagkompetente lærere.
Dato for søknadsarbeidet: Kontaktperson: Hilde Johnsen Søkt om: 5 386 000 NOK Tilslag: Nei Sammendrag Innenfor kultursektoren og scenisk folkekunst er det mangel på profesjonelle folkedansere. I tillegg oppnår vi ikke kompetansemålene i folkemusikk/folkedans på grunnskolen og videregående skole, samt har svekket tilbud innenfor kulturskolen grunnet manglende kompetanse hos lærere. Per i dag finnes det ingen høyere utdanning innenfor folkedans, mens det gjør det innenfor andre danseformer. Norge har ratifisert UNESCO-konvensjonen av 2003 om vern av immateriell kulturarv, for å ivareta et mangfold av kulturuttrykk - her peker konvensjonen på at utdanning er et viktig tiltak. Folkedans som scenekunst har etablert seg de siste tiårene, og fått både nasjonal og internasjonal anerkjennelse. Feltet mangler profesjonelle utøvere, som igjen begrenser produksjonen i det nye scenekunstfeltet. Det er et marked for å skape flere jobber, samtidig som man kan sikre forvaltning og ivaretakelse av denne delen av kulturarven vår. Det er derfor et nasjonalt behov for et studieprogram innenfor høyere utdanning i folkemusikk/folkedans, for å utløse potensialet i kunstnerisk aktivitet og undervisningskrefter. Ved å tilby et fleksibelt utdanningstilbud, tilrettelagt for de som jobber som lærere eller utøvende kunstnere, med seks 15-studiepoengs moduler, vil vi både kunne gi musikklærere i grunnskolen og videregående skole undervisningskompetanse i musikk med vekt på folkemusikk; utdanne pedagoger/instruktører til å undervise i folkedans; samt gi utdanning for å bygge nødvendig kompetanse innen scenekunstfeltet i folkedans. Utdanningen er forskningsbasert og gjennomføres i tett samarbeid med regionale og nasjonale samarbeidspartnere, og retter seg mot offentlig, privat og frivillig sektor.
Dato for søknadsarbeidet: Kontaktperson: Kirsten Wielandt Houe Søkt om: 2 809 000 NOK Tilslag: Nei Sammendrag Bruk av natur- og kulturinnsatser i rehabilitering anvendes i stigende grad i Norden, og det er et stort behov for kompetanseheving innen feltet. Studiet jobber tverrfaglig mellom kunst, emosjoner og aktivitet i natur. Fokus er på muligheten i nærmiljøets grønne og blå strukturer for å skape bærekraftige liv. Undervisning er konsentrert omkring hvordan rehabiliteringsinnsatser i natur kan anvende det enkle praktiske friluftsliv for å bidra til varige endringer og livsmestring gjennom å skape relasjon til natur med fokus på fysisk aktivitet, bevegelsesglede, håndverk, natur- og kulturkjennskap, emosjoner og skaperglede
Dato for søknadsarbeidet: Kontaktperson: Berit Alm Søkt om: 723 000 NOK Tilslag: Nei Sammendrag Bakgrunn Kompetanseheving ved USN er tradisjonelt et anliggende som ligger til faglig stab. Administrative medarbeidere har stort sett økt sin kompetanse gjennom typisk «on the job»-training, kortere kurs/seminarer eller gjennom eget initiativ med ønske om å heve sin formalkompetanse. USN ønsker å tilby et et kompetansehevende tiltak som bygger opp under både målsettinger om økt gjennomstrømming og produksjon, men som samtidig er lagt opp slik at det også gir uttelling med hensyn til å være studiepoengsgivende for deltakere. Målet er å etablere et kompetansehevende tiltak for administrative medarbeidere som møter våre studenter og som kan virke positivt mot universitetets målsetting om å øke studentenes gjennomføringsgrad/evne og studieproduksjon. Det er derfor et mål å kunne tilby et nasjonalt kompetansehevende studieemne til studenter og ansatte ved andre UH - institusjoner i Norge, i tillegg til ansatte ved USN. Målet er altså å tilby en nasjonal kompetansehevende modul for studentveiledere i UH-sektoren. Veiledning av studenter med fokus på utdanning, studiemestring og arbeid, er et studieemne på masternivå rettet mot ansatte i høyere utdanning. Emnet er organisert som et oppdragsemne knyttet til masterutdanningen i karriereveiledning. Emnet er utviklet for personer som veileder studenter, der utdanning, studiemestring og fremtidig arbeid er rammen for veiledningen. Det har vist seg at det er et behov for mer formell veilederkompetanse i UH - sektoren. Dette vises ved at egne ansatte etterspør kompetansehevende tiltak på området, samtidig som universitetet også mottar forespørsler fra andre UH - institusjoner som ønsker å kunne tilby dette til egne ansatte. Samtidig er det verdifullt med veiledningskompetanse i enhver UH - institusjon da studieveiledere trenger kompetansen i sitt daglige virke sammen med studentene.
Dato for søknadsarbeidet: Kontaktperson: Pål Runsjø Søkt om: 4 369 601 NOK Tilslag: Nei Sammendrag «Låtskriving og musikkproduksjon» (LÅMUS) er et nytt og innovativt deltidsstudium på 60 stp. ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Studietilbudet fanger opp hvordan interessen for å skape musikk har eksplodert i omfang de siste ti årene. Musikk som høres i media, er ikke lenger bare produsert av store musikkselskaper. Musikk er like ofte produsert i hjemmestudio. LÅMUS passer for alle som ønsker å styrke sin kunnskap og kompetanse innen kreative, skapende prosesser og musikkteknologi. Studiet kan brukes som del av en BA eller MA (bachelor- eller mastergrad), eller som enkeltstående musikkfaglig fordypning for artister, musikere, musikk- og kulturskolelærere og andre som jobber med musikk. LÅMUS gir studenter en innføring til hvordan musikk uttrykkes i ulike musikkulturer, og studentene oppfordres til å eksperimentere med musikkstiler fra ulike steder i verden. På denne måten styrker LÅMUS studentens kulturforståelse og bidrar til mer diversitet i norsk musikkliv. LÅMUS bidrar samtidig til å styrke den nasjonale satsingen på estetiske læringsprosesser i skolen, samt musikklærernes kompetanse i det nye hovedområdet Kulturforståelse, i læreplanen i musikk for grunnskolen. LÅMUS er et fleksibelt og desentralisert videreutdanningstilbud for studenter som ønsker å studere der de bor. LÅMUS er godt tilrettelagt for studenters ulike livssituasjoner. Nettundervisning og workshops er temabasert, og veiledning er på gruppe- og individnivå. Låtskriving tar for seg prosessen fra idé til fullverdig låt, og Musikkproduksjon berører alt som omhandler det å sette en musikalsk idé til livs gjennom teknologi. Låtskriving og musikkproduksjon 1 30 stp. utvikler studentens grunnleggende ferdigheter i låtskriving og musikkproduksjon. Låtskriving og musikkproduksjon 2 30 stp. er en fordypning i låtskriving og musikkproduksjon om studentens individuelle skapende prosess, samt egne refleksjoner over kunstnerisk produkt.
Dato for søknadsarbeidet: Kontaktperson: Kirsten Wielandt Houe Søkt om: 942 000 NOK Tilslag: Nei Sammendrag Denne videreutdanningen foregår både til fjells og til vanns. Den har fokus både på praksis og teori. Risikoanalyse og praktisk erfaring vil kunne redde liv i fremtiden og studiet bidrar til større faglig forståelse av ulykker som har skjedd. Vi vil gjennomgå en rekke case for å være best mulig forberedt. Du vil også gjennomgå egen HMS-plan for din virksomhet.
Søknader fra HH
Dato for søknadsarbeidet: Kontaktperson: Inger Lise Nes Søkt om: 4 294 827 NOK Tilslag: Nei Sammendrag Årsstudium i IKT har som mål å motvirke utviklingen av kompetansegapet som eksisterer i sektoren i dag, og som man anser vil øke betydelig i årene som kommer. Undersøkelser viser at arbeidslivet vil ha behov for 40.000 flere IKT-spesialister i 2030 sammenlignet med 2019. En undersøkelse blant Abelias medlemsbedrifter i 2021 viser at halvpartene av IKT- bedriftene har ubesatte stillinger på grunn av problemer med å få tak i rett kompetanse. Pr i dag tilbyr høgskoler og universiteter kun 3000 studieplasser på landsbasis innen fagfeltet. Abelias ferskeste rapport fra mars 2023 fremhever at utdanningsnivået for IKT-spesialister bør ligge på UH-nivå, enten bachelor- eller masternivå. I en egen rapport anbefaler HK-dir at utdanningsinstitusjonene søker midler for å etablere studier som motvirker den negative trenden. Årsstudium i IKT har et omfang på 60 studiepoeng og vil tilbys samlingsbasert på deltid, hvilket gjør det mulig å fullføre ved siden av full jobb for de som har behov for det. Studiet er i første omgang tenkt å dekke et regionalt behov i Vestfold og Telemark og vil ha samlinger på USN sin campus i Bø.
Dato for søknadsarbeidet: Kontaktperson: Jarle Løwe Sørensen Søkt om: 4 848 000 NOK Tilslag: Nei Sammendrag Ingen individer, organisasjoner eller nasjoner er helt trygge fra menneskeskapte og naturlige farer. Naturlige farer er flom, ekstremvær og skogbranner, mens menneskeskapte inkluderer terrorangrep, cyberangrep og militær invasjon. Den siste nasjonale trusselvurderingen (2023) peker på at Norge i økende grad vil bli utsatt for etterretningsvirksomhet, angrep og forsøk på rekruttering. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) peker i sine trusselscenarioer på bekymringer knyttet til langvarig strømbortfall, ekstremvær, pandemi og legemiddelmangel. Det jobbes godt med beredskap i Norge i dag, men evalueringer etter større kriser som 22. juli-angrepene og Koronapandemien viser at det er et stort behov for å øke kunnskapsgrunnlaget (Meld.St. 5 (2020-2021)). Dette kommer også fram i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning (2019–2028), der samfunnssikkerhet er en prioritering. I sin risikoanalyse for Vestfold og Telemark, beskriver Statsforvalteren flere hendelser som kan ramme. Det pekes på svikt i legemiddelforsyningen, pandemi, utfall i elektroniske kommunikasjonstjenester, skogbranner, store ulykker, strømbrudd, og svikt i drikkevannforsyningen. Alle sektorer er lovpålagt å jobbe systematisk med risiko, herunder gjennomføre risikoanalyser, utvikle planverk, øve og samvirke med andre. Det jobbes bra, men DSB sin årlige kommuneundersøkelse (2022) viser at alt ikke fungerer optimalt. Det pekes blant annet på svakheter i systematisk risikostyring, samvirke på tvers av sektorer og øvelser. I samarbeid med regionale aktører, ønsker USN å tilby et årsstudium i beredskap. Innholdet er skreddersydd målgruppene, og i tråd med USN sin visjon om å være regionalt forankret og tett på samfunns- og arbeidslivet. Det er et bidrag til utviklingen av regionale og desentraliserte studietilbud, støtter opp under USN sin utviklingsavtale med KD (2022) og Meld. St. 14 Utsyn over kompetansebehovet i Norge (2022-2023).
Dato for søknadsarbeidet: Kontaktperson: Kåre Slåtten Søkt om: 2 706 540 NOK Tilslag: Nei Sammendrag I januar 2023 åpnet Hallingdal innovasjons- og bærekraftssenter på Torpomoen i Ål kommune. Her har man samlet regionale aktører i Hallingdal som er opptatt av nyskaping og bærekraft. For å styrke et innovasjons- og bærekraftssenter som skal virke til det beste for hele Hallingdal, er det ønskelig å etablere en utdanningsfaglig arena som kan bidra til å øke kompetansen innen områder knyttet til innovasjon, nyskaping og bærekraft. Det oppleves som et stort behov at satsinger i tiden må fylles med mål, innhold og innovasjoner som kan styrke Hallingdalsregionen. Utdanningsprosjektet vil også være et positivt tilskudd for å knytte tettere bånd mellom innovasjonsressurser og virkemiddelapparatet. «Bærekraft og nyskaping» er et deltidsrettet studietilbud på 30 studiepoeng innen bachelornivået og bestå av fire emner som hver utgjør 7.5 studiepoeng. Emnene "sirkulærøkonomi" og "bærekraftig ledelse", er allerede utviklet og en del av porteføljen til fleksible etter- og videreutdanningsstudier ved USN. De to siste emnene "bærekraftsrapportering" samt "innovasjonskompetanse og nyskaping" vil utvikles i dialog med samarbeidspartnerne i utdanningsprosjektet. Prosjektet har sterk lokal forankring der Universitetet i Sørøst-Norge vil samarbeide med Utdanningssenteret på Geilo, Torpomoen Utvikling AS, Hallingdal Næringshage AS, Sparebankstiftelsen i Hallingdal og "Sats på Hallingdal", et program i regi av Regionrådet for Hallingdal.
Dato for søknadsarbeidet: Kontaktperson: Anya Arverud Søkt om: 4 848 197 NOK Tilslag: Nei Sammendrag Dagens arbeidsliv er mangfoldig, noe som kan by på både fordeler og utfordringer for organisasjoner. Dette inkluderer dimensjoner som kjønn, alder, etnisitet, kultur, religion, seksuell orientering, funksjonsnivå, kompetanse og verdier. Vi har i forbindelse med søknaden vært i dialog med lokale og regionale, offentlige og private virksomheter, som alle uttrykker behov for økt kompetanse om mangfold og inkludering. For framtidens ledere, i offentlig og privat virksomhet og i kunnskapsorganisasjoner, er betydningen av å kunne lede arbeidsmangfoldet på en god og effektiv måte, samt skape inkluderende organisasjoner, vesentlig. I tillegg er det økende grad av lovverk og myndighetskrav som setter mangfold, likestilling og inkludering på agendaen for organisasjoner. Studiet presenterer praktiske tilnærminger til hvordan lede mangfold og skape en inkluderende kultur, hvordan mangfold og inkludering kan være viktig både i forhold til sosial bærekraft og verdiskapning, samt hvordan forholde seg til lovverk og myndighetskrav rundt mangfold, likestilling og inkludering. Studiet har en forskningsbasert tilnærming og har som mål å illustrere hvordan økt forståelse, bevisstgjøring og arbeid rundt mangfold og inkludering kan bidra positivt for ansatte, organisasjoners verdiskaping, samt sosial bærekraft gjennom en evidensbasert fremgangsmåte. Undervisningen vil foregå på fysiske heldagssamlinger slik at det er mulig å kombinere studiet med jobb.
Dato for søknadsarbeidet: Kontaktperson: Anya Arverud Søkt om: 5 567 307 NOK Tilslag: Nei Sammendrag Behovet for kompetent styrearbeid har aldri vært større. Tidligere var styreverv å anse som en belønning for erfarne ledere, og ofte ble verv fordelt etter kjennskap og vennskap. Slik er det ikke lenger. Nye formelle krav er tillagt bedrifters ansvar og rapportering, og dermed også en økt erkjennelse av at styrer må sammensettes profesjonelt. Den nye digitale økonomien har i tillegg økt søkelyset på hvilken kompetanse styremedlemmene bringer til sine verv. Studiet vil søke å oppnå en større bevissthet og kunnskap om hvilken kompetanse styremedlemmer trenger i dag. Studiet består av 2 emner på bachelornivå, á 7,5 studiepoeng, til sammen 15 studiepoeng. Hvert emne undervises gjennom 4 dagssamlinger og tenkes tilbudt på USNs campus og dekke fylkene Vestfold og Telemark og Viken. Emne 1: Kompetent styrearbeid: Fra prosesser til verdiskaping Dette kurset har som mål å vise hvordan styrearbeid kan brukes til å bidra positivt til organisasjonens verdiskaping gjennom god rolleforståelse og gode prosesser. Hovedmål for emnet er å gi en dypere forståelse av styrer og prosesser i- og rundt disse. Emne 2: Kompetent styrearbeid: Digitalisering, bærekraft og mangfold Kompetent styrearbeid bidrar positivt til verdiskaping. Verdiskaping kan handle både om økonomiske verdier, men også om ikke-økonomiske verdier. Dette kurset har som mål å vise hvordan styrearbeid kan brukes til å bidra positivt til bedrifters eller organisasjoners verdiskaping gjennom styremedlemmers kompetanse. Vi trekker spesielt frem kompetanse innen områder som digital transformasjon, bærekraft og mangfold, men styremedlemmers kompetanse utover dette er også relevant. Hovedmål for emnet er å gi en dypere forståelse av hvordan styremedlemmenes kompetanse fremmer eller hemmer verdiskapingen i bedrifter og organisasjoner i den nye digitaliserte virkeligheten de befinner seg.
Dato for søknadsarbeidet: Kontaktperson: Kåre Slåtten Søkt om: 4 070 582 NOK Tilslag: Ja Sammendrag Hallingdal er en region med stor turisttilstrømming og det oppholder seg til enhver tid i overkant av 50 000 personer i regionen. På gitte tidspunkter i vinter- og sommerhalvåret kan det være over 80 000 personer i dalen. Det er lokalt et ønske om kompetanseheving for å utvikle et enda bedre grunnlag for samhandling mellom nødetater og ulike beredskapsaktører i Hallingdalsregionen. Dette har blitt aktualisert med hyppigere klimarelaterte utfordringer og hendelser som gjør lokalsamfunn mer sårbare enn tidligere. Gjennom et årsstudium i ledelse med fokus på beredskap og samvirke, er målsettingen med prosjektet å etablere en utdanningsarena som kan samle offentlige, private og frivillige aktører i Hallingdal slik at man kan øke kompetansenen innen forebygging og handtering av kritiske hendelser. Hallingdal brann- og redningstjeneste har i sin støtte til prosjektet poengtert at ledelsesfag tradisjonelt har vært fraværende i den etatsorganiserte opplæringen som i stor grad har fokusert på operativt arbeid ved kritiske hendelser. Tilbudet vil være et deltidsstudium over to år med en kombinasjon av nettundervisning og fysiske samlinger på Torpomoen i Ål kommune. I prosjektet vil USN samarbeide med Utdanningssenteret på Geilo som vil være det lokale kontaktpunktet og bindeleddet i prosjektet. Vi har også en samarbeidsavtale med Torpomoen utvikling som er et knutepunkt for interkommunal samarbeid rundt beredskap i Hallingdalsregionen. De andre partnerne i prosjektet er Hallingdal brann- og redningstjeneste IKS, Sivilforsvaret, Midtre Hallingdal lennsmannskontor på Gol, Regionrådet for Hallingdal (representerer seks kommuner) og Vestre Viken HF som har somatisk avdeling ved Hallingdal Sjukestugu på Ål og flere ambulansestasjoner i Hallingdal.
Dato for søknadsarbeidet: Kontaktperson: Kåre Slåtten Søkt om: 1 262 286 NOK Tilslag: Nei Sammendrag Sammen med Utdanningssenteret på Geilo vil USN Handelshøyskolen tilby studiet "Bærekraftig arrangementledelse" med Geilo som studiested. Studietilbudet har en ramme på 15 studiepoeng og kan inngå i graden Executive Master of Management. Hallingdal som region er årlig vertsskap for 50 arrangementer fordelt mellom dalens seks kommuner. Studietilbudet dekker et behov lokalt i Hallingdalsregionen for økt kunnskap om planlegging og gjennomføring av bærekraftige arrangementer. Det er flere eksempler på at såkalte "eventselskaper", tilknyttet hoteller eller annen komersielle virksomheter, påtar seg mange oppgaver ved gjennomføringen. En for sterk profesjonalisering og outsorcing av oppgaver til eksterne kommersielle aktører kan bidra til at idrettslag og andre lokale lag/ foreninger mister noe av styringen med arrangementet. Flere har etterspurt økt kompetanse i det lokale leddet der arrangementet har sin forankring og utspring. Det er ønskelig med økt kunnskap om handtering av kompleksisteten ved arrangementer og innsikt i mulige organisasjons- og samarbeidsformer for å sikre arrangementets lokale identitet og verdiskaping. Ny ISO-standard tilknyttet bærekraft for arrangementer gir også føringer som får konsekvenser. Studiet gjennomføres med tre samlinger hver på tre dager i løpet av ett semester.
Dato for søknadsarbeidet: Kontaktperson: Inger Lise Nes Søkt om: 2 777 115 NOK Tilslag: Nei Sammendrag Bærekraftig ledelse – neste skritt har som mål å styrke virksomhetslederes omstillingskapabiliteter for det grønne digitale skiftet. Omstillingen omtales i EU-kommisjonens industristrategi som the twin transition som fokuserer på det uforløste potensialet data og digitale teknologier (f.eks KI) gir for konkurransedyktige grønne næringer fram mot 2030 (Oslo Economics på oppdrag fra LO og NHO; McKinsey Norge). Omstillingen innebærer imidlertid et kritisk paradigmeskifte for ledelse da etablerte ledelsespraksiser og forskningsbasert kunnskap utfordres av omstillingens kompleksitet. Kompleksiteten skyldes eksterne drivkrefter (f.eks. uforutsigbare markedsendringer, nye kundepreferanser og interessenter, eksponensiell teknologiutvikling, regulatoriske og politiske faktorer, krav til ESG-forhold) og interne drivkrefter og rammebetingelser (f.eks. akselererende behov for ny kompetanse, manglende teknologisk forestillingsevne, lite robuste strategier, risikoaversjon samt sosial bærekraft i form av mangfold, inkludering, tillit og trygghet). Utdanningen vektlegger lederens praktisering av nye omstillingsverktøy og – modeller, anvendt på problemstillinger fra egen virksomhet. Videreutdanningen er basert på en kombinasjon av fysiske samlinger og e-læringsressurser. Samlingene fokuserer på kunnskapsformidling, deling og refleksjon med ledere, praktikere og forskere. E-læringsressursene inneholder caser samt leder- og omstillingsverktøy som lederen kan ta i bruk i egen praksis. Videreutdanningen er et strategisk samarbeid mellom USN og Digital Norway. For å kunne utvikle og tilby et videreutdanningsprogram som bidrar til verdiskapende læring og attraktivitet, vil partene bringe inn ledende internasjonale toppledere, anerkjente eksperter og forskere innenfor bærekraft og digitalisering (Google, LinkedIn, Microsoft, Digital Norways eiere og SHEconomys globale partnere) og fageksperter (fra Stanford og Berkeley).
Søknader fra HS
Dato for søknadsarbeidet: Kontaktperson: Linn Hege Førsund Søkt om: 14 431 000 NOK Tilslag: Nei Sammendrag Det er ubalanse i tilgang på helsepersonell og etterspørsel av tjenester, spesielt med økende antall pasienter med omfattende og komplekse hjelpebehov, sykepleiemangel og fastlegekrise. Trendene med å flytte helsetjenester ut av sykehus og inn i primærhelsetjenesten, spesielt i distriktene, krever helsepersonell som har kompetanse til å jobbe selvstendig, ta beslutninger basert på klinisk vurdering og koordinere helsetjenestene på en effektiv måte. Nye oppgaver for sykepleiere krever økt kompetanse. Masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) er et av myndighetenes satsningsområder for å imøtekomme dette kompetansebehovet, imidlertid er utdanningen kun tilgjengelig noen få steder i Norge. Dette prosjektet vil tilby en desentralisert og fleksibel masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie i Troms og Finnmark samt til distriktskommuner i Vestfold- og Telemark. USN, som har utdannet AKS siden 2015, har en godt etablert studiemodell og et fagmiljø som har riktig kompetansesammensetning og lang erfaring med AKS utdanning. USN vil derfor kunne tilby utdanningen som en desentralisert og fleksibel modell. Planen er å kombinere nettbasert undervisning med fysiske desentraliserte samlinger, med støtte fra tilreisende lærerkrefter og AKS-kompetanse. Dette vil tilgjengeliggjøre utdanningen, og muliggjøre utdanning av AKS i distrikt. Utdanningen skal tilbys som en samlingsbasert masterutdanning på deltid. Individuelle utdannings- og praksisplaner vil tilrettelegge for fleksibel gjennomføring for studentene. Digitale læringsressurser, fleksible læringsformer, desentraliserte samlinger og desentraliserte kliniske studier vil bidra til at studentene kan studere i nærheten av der de bor/arbeider. I denne søknaden søker vi derfor om opprettelse av en desentralisert og fleksibel masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie; MAKSiDistrikt - Desentralisert og fleksibel Masterutdanning i Avansert Klinisk Allmennsykepleie.
Dato for søknadsarbeidet: Kontaktperson: Gro Horgen Vikesdal Søkt om: 5 359 000 NOK Tilslag: Nei Sammendrag Bakgrunn og behov: Optikere undersøker øyne, diagnostiserer og behandler synsfeil, foreskriver briller/kontaktlinser, og henviser til øyelege/lege ved sykdom. Behovet for videreutdanning er stort, da optikere brukes for å avlaste spesialisthelsetjenesten, samtidig som kravet til godt syn i befolkningen øker. Profesjonsutdanning for optikere i Norge er en 3-årig bachelor. For å tilfredsstille kravene til Europeisk Diplom, en harmoniseringsordning for europeiske utdanninger, trenger optikere mer kunnskap. USN tilbyr flere videreutdanninger inkludert mastergrad for optikere, men ingen av disse er desentraliserte. Andelen kvinner i optikeryrket er høy, og særlig kvinner har god nytte av en fleksibel, desentralisert videreutdanning, da de oftere faller ut av videreutdanning grunnet foreldrepermisjoner eller andre familiære forhold. Også optikerbransjen og Norges Optikerforbund har etterspurt etablering av et tilpasset deltidsstudium som er fleksibelt og desentralisert. Prosjektet ønsker å oppnå: Prosjektet vil utforme en videreutdanning som gjør at optikere tilfredsstiller kravene til Europeisk Diplom i optometri og kan ta en utvidet rolle innenfor øyehelse i samfunnet, noe det er dokumentert behov for. Utdanningen «Avansert klinisk optometri» er på 30 studiepoeng, fordelt på tre emner. Disse emnene gir deltakerne avansert kunnskap om klinisk optometrisk praksis for autoriserte optikere (10 stp), avansert okulær patologi (10 stp) og avansert kontaktlinsetilpassing (10 stp). Selv om det kun er USN som har optikerutdanning i Norge, finnes det flere optikerklinikker over hele landet som egner seg godt for å tilby praktisk og klinisk trening. USN vil knytte til seg slike satellittklinikker for gjennomføring av utdanningen. Dette vil styrke samarbeidet mellom USN og lokale virksomheter, stimulere til faglig mobilisering i distriktene og gjøre utdanning tilgjengelig for optikere som ikke ønsker å reise langt
Dato for søknadsarbeidet: Kontaktperson: Pia Bing- Jonsson, Aud Mette Myklebust, Nina Elisabeth Blegen, Ramona Lorentzen Søkt om: 16 869 000 NOK Tilslag: Nei Sammendrag Prosjektet har som målsetting å utvikle en samskapende modell med fokus på utvikling av kvalitet i praksisstudiene og sikre rekruttering av fagpersonell i samarbeidende kommuner og helseforetaket. I prosjektet Arbeidslivsintegrerte og fleksible sykepleie- og vernepleierutdanninger i Sørøst-Norge planlegger vi for en endring av konvensjonell studiemodell til at 3. studieår gjennomføres over to år. Studentene i våre ordinære, heltids bachelorprogram får mulighet til å søke om 50% lønnet arbeid i kommuner og helseforetak som er samarbeidspartnere i prosjektet. Dette samtidig som de fullfører emnene for 3. studieår over to år. Ordningen vil være avhengig av at kommunene og helseforetaket lønner et gitt antall studenter deltid i to år, samtidig som de legger til rette for praksisgjennomføring over to år. USN har lang erfaring med lignende modeller gjennom næringsbachelor- og næringsmaster studier innenfor teknologi (Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag) og økonomi/ administrative fag (USN Handelshøyskolen) Prosjektet er et samarbeid mellom to fagmiljø på USN; sykepleie og vernepleie. Det tilstrebes derfor en tverrfaglig tilnærming der det utvikles en modell som gjelder for disse to fagmiljøene og som lett kan implementere flere fagmiljøer. Prosjektet er tenkt slik at flere fagmiljøer kan innføre modellen i sine utdanninger hvis det dette prosjektet viser seg å være attraktivt både for studenter og for samarbeidspartnere (kommuner, Helseforetak og andre offentlige og private aktører) i USN sin region. Sykepleieutdanningen ligger på tre campuser, mens vernepleierutdanningen ligger på en campus. Videre er samarbeidet tverrfaglig i den forstand at prosjektet forutsetter et trepartssamarbeid mellom kommuner, helseforetak og universitet på tvers av to profesjonsutdanninger.
Dato for søknadsarbeidet: Kontaktperson: Mariann Lund Søkt om: 3 921 460 NOK Tilslag: Nei Sammendrag Det er betydelige geografiske forskjeller når det gjelder rekrutterings- og turnoverutfordringer i helsesektoren i Norge. Det er større utfordringer i distriktene enn i sentrale strøk og dette gjelder også for personell med lederansvar. Rekruttering av ledere til helse- og velferdssektoren lider under sentraliseringstrenden, samtidig ser man at distriktene får økt behov for tjenestene. På samme måte som utdanningssektoren søker å bøte på helsepersonellmangelen gjennom utdanningstilbud i distriktene, er studietilbudet et tilbud om kompetanseheving innenfor ledelse og digitalisering for ansatte som allerede har sitt virke i distriktene. Studietilbudet tilbys på eksisterende campus eller satelittcampus i nærheten av studentenes arbeidsplass. Å kunne samles i nærheten av egen kommune og arbeidsplass er en viktig faktor for å kunne gjennomføre videreutdanning i kombinasjon med jobb. Studietilbudet henvender seg i første omgang til primærhelsetjenesten, til ledere som mangler formell kompetanse eller ledere som ønsker å bygge på sin formelle lederkompetanse og til ansatte som ønsker en lederkarriere. Å kunne gjennomføre et kollektivt løft på lederkompetanse innen helsetjenestene i de ulike kommunene, er av stor betydning for utfordringene kommunene står foran i de kommende årene.
TNM
Dato for søknadsarbeidet: Kontaktperson: Anne Kari Botnmark & Peter Wide Søkt om: 7 046 000 NOK Tilslag: Nei Sammendrag Utviklingen av grønn skipsfart forventes å introdusere nye løsninger som krever spesiell kompetanse innen maskintekniske skipsoperasjoner med spesifikke nye typer energibærere og avansert teknisk utstyr. Teknologiutviklingen fører til at maritim næring må tenke annerledes om fremtidig organisering og kompetanse. Det å heve kompetansen til fremtidens skipsoffiserer vil være det viktigste virkemiddelet for å få dekket nye teknologibehov. Den digitale transformasjonen vil ytterligere presse kunnskaps- og teknologiutviklingen for bærekraftig forvaltning av kommersiell skipsdrift og gi verdiskapende og konkurransedyktige norske maritime næringer. Arbeidssituasjonen allerede med dagens ambisjoner i en kommersiell skipsoperasjon kan bli enda mer attraktiv for spesialkompetent mannskap dersom kunnskapen kan utnyttes også på land. Ved å oppnå ordinær arbeidstid på land vil dette gi et normalt familieliv og oppnå likestilling. Dette vil også være attraktivt for erfarne senior maskinoffiserer som ønsker å fortsette karrieren på land. Underskuddet av høyt kompetente sjøfolk vil da bli motvirket av mer effektiv bruk av landbasert personell og junioroffiserer ombord. Prosjektet har til formål å utvikle en metodikk for å skape en fleksibel læringsprosess der studentene kan lære om deres nye krav og forventninger de nærmeste år. Det er viktig å får et innblikk i den forventede teknologiske utviklingen innen sjøfart og spesifikt for maskinoffiserutdanningen på universitetsnivå. MENON 66/2022: "Omkring 20 prosent av de som jobber på sjøen i dag ser for seg en karriere på land i løpet av de neste 10 årene."